Gingertrip

Fredag morgen dro vi fra Nelson og satte kursen mot Christchurch. Etter to timer stoppet bussen i Blenheim, og vi som skulle soerover skulle ga av. Sa da stod vi der pa en virkelig ode plass og visste ikke hva som skjedde, bare at det var ca fem timer igjen til Christchurch. Etterhvert fant vi ut at bussen videre gikk to timer senere, sa vi stilte oss ved veien og vifta med tommelen isteden. Ingen tid a miste. Det er sa lett a haike her, etter ti min stoppet en mann og han kjorte oss hele veien til Christchurch. Han ga oss mange tips og fortalte om kule steder a dra, stoppet ved en sel-koloni og ga oss fersk fisk (!) som han hadde fisket dagen for.

Ja, de svarte klumpene er seler

I Christchurch er det et hotell som heter Hotel SO, som er et billig "luksus" hotell, perfekt for backpackere. Betalte 100 dollar for et dobbeltrom, og det var verdt det!! Hver etasje har en egen farge, og lysene pa rommet (og under senga!) har den fargen som etasjen har. Vi bodde saklart pa den bla etasjen

Sara, hun fra Alaska som jeg motte i Taupo, bor i Christchurch na sammen med kjaeresten sin som har kommet hit for a besoke henne(heldige jente). Hun har bursdag i dag, sa i gar feiret vi. Var sa godt a se henne igjen, hun er en av dem jeg vet jeg kommer til a holde kontakten med og se igjen.

Ellers har vi vandret rundt i Christchurch, som er en ganske fin by. Og ja, FORRESTEN. Vi kjopte nettopp en bil! Og den er jo saklart BLAA!! :D

Sa glad er jeg akkurat na

Vi dro fra Wellington klokken 3 pa morgenen tirsdag 23. Hvorfor? Fordi noen fortalte oss at batturen er kjempefin da, og at man kan se soloppgangen ute pa havet. Kjempelurt!! Det var jo selvfolgelig MORKT fordi sola ikke star opp for halv 7. Batturen skal visst vare kjempefin, men det vet jeg ikke noe om, fordi det var helt morkt. Og soloppgang sa vi heller ikke. Isteden odela vi nattesovnen (og hele dagen etter), og ventet pa bussen i Picton i seks timer. Det var slik:

Men hei, jeg klager ikke, for nar vi kom fram til Nelson var det slik:

Vi var i Nelson, som ligger helt overst pa soroya, i fire dager og bodde pa Paradiso Backpackers. Camila som jeg motte i Taupo(den gale krolltoppen fra Tyskland/Chile/Brasil) jobbet pa Paradiso, og jeg gledet meg supermye til a se henne igjen. MEN, hun har ikke telefon, og sjekker aldri mail, sa nar vi kom til Paradiso fikk jeg vite at hun dro derfra noen timer for vi kom dit. Yey. Fikk tak i henne til slutt, og haper jeg moter henne for jeg drar. Vi hadde det fint i Nelson alikevel, det er alltid sol der (no kidding, det er alltid sol i Nelson), hostellet var herlig (basseng, boblebad, partybus, sandvolleybane, hengekoyer...) og jeg tok permanent. Haha. Sann sa jeg ut for

Og sann ser jeg ut na

Hele uka i Raglan snakket jeg om Gisborne og the Flying Nun og om hvor herlig det er der, og det endte med at vi kjørte fra Tauranga til Gisborne. Vi kom fram fredag kveld og campet på stranda fordi vi kom så sent frem. Bernie, bilen, har gitt oss endel problem fordi hun rett og slett bare starter når hun vil. Lørdag morgen gledet jeg meg helt sykt til å komme til hostellet og se alle sammen igjen, men Bernie var ikke like entusiastisk. Vanligvis er hun bare treg, og vi får start i løpet av en halvtime etter å ha fiklet med litt kabler, sikringer og godsnakket litt med henne, men nå var hun helt død. Det endte med at vi SKUBBET henne til hostellet fordi verken mekanikere eller startkabler virket. Heldigvis er det ikke så langt fra stranda til hostellet, og en veldig hjelpsom kiwi stoppet og slepte bilen det siste stykket

Ida, jeg og Laura i går, "avskjedsfesten" vår

Nå har vi vært her i Gizzy i to uker, og Ben og Jens elsker det like mye som jeg gjør. Faktisk skal jeg og Ida dra videre i morgen mens de blir her. De har nemlig brukt alle pengene sine på surfebrett og skal jobbe på en vingård for å tjene litt penger og komme ned til sørøya for å møte oss igjen. Vi har bodd ganske tett de siste ukene, så selv om det blir kjempekjipt å si hade så blir det litt godt å ha litt pause nå. Og jeg har jo Ida Peter og Laura, som jeg ble veldig glad i her har blitt en del av vår lille familie og vi seks spiser middag hver kveld sammen. Skulle så gjerne blitt her og jobbet litt og surfet mye, men jeg har bare 7 (!!) uker igjen i NZ og må komme meg videre og se resten av landet. Har faktisk vært her i Gizzy i fire uker nå!! Haha. Og jeg har elsket hver dag. Hjelper at jeg ser Ben og Jens om noen uker, og at jeg ser Peter i Praha om ikke altfor lenge. Laura håper jeg at jeg ser i Søramerika, for jeg har kjempelyst å dra dit til høsten, og det skal tilfeldigvis hun også

Jeg og Peter

Disse to ukene har vært noen av de beste i livet mitt, hadde jeg hatt mere tid hadde jeg blitt her. Synd at jeg skal hjem om bare noen uker, skulle gjerne blitt her til visaet mitt utløper, men ta det rolig, jeg kommer hjem til dere

Har skjedd mye de siste ukene som jeg ikke har skrevet om, men dere får glede dere til jeg kommer hjem. Jeg kommer til å snakke som en foss for alltid. Skulle oppdatert bloggen oftere, men det passer aldri å sette seg ned å gjøre det, fordi det er så mye annet jeg heller vil gjøre. Savner dere og gleder meg til alt det artige vi skal gjøre når jeg kommer hjem, og i mellomtiden må dere ha det fint

Planen var å sove i bilen til Ben og Jens en natt og så dra videre. Det er snart tre uker siden Raggamuffin og vi bor i bilen enda. Det er trangt, varmt og kjempeartig. Vi kjørte til Raglan, surfeby på vestkysten, og var der nesten ei uke. Brukte offentlige toaletter, dusjet i de kalde dusjene på stranda og tuslet rundt og hadde det supert. Været var perfekt og hele uka var rett og slett uforglemmelig

Raglan var en kul by, helt klart min favorittby i NZ. Liten, koselig by ved havet, og alt dreier seg om surfing. Vi leide brett en dag, men det er ikke akkurat stedet for nybegynnere. Mistet nesten litt motet, men det var sykt kult å se på de som faktisk var flinke. Og dem var det mange av!!!

Surfing, bading og avslappning var det eneste vi gjorde i en uke, og det var kjempegøy

Vi dro videre til Tauranga og sov ved den stranda jeg var på nyttårsaften. På veien stoppet vi og så solnedgangen.

Hadde det ikke vært for at vi skulle på Raggamuffin i Rotorua hadde jeg aldri dratt fra Gisborne. Det var veldig bra at jeg dro, og enda bedre at jeg kom tilbake. Jeg har storkost meg hver dag her på Flying Nun Backpackers og fått mange venner, og et par veldig gode venner.

Laura, jeg, Nora og Ida

Selv om jeg har det fantastisk her så betyr det ikke at jeg har glemt dere. Å møte så mange nye mennesker får meg til å se hvor mye dere betyr for meg og hvorfor jeg er så glad i dere. Blir spennende å se hvem jeg kommer til å holde kontakten med av dem jeg har møtt her, men det er et par jeg vet jeg kommer til å se igjen.

Blant annet Steff fra Tyskland(med sykkel) og Peter fra Tsjekkia (rød tskjorte).

De siste dagene her på Flying Nun var herlige, trist å dra, men hadde en følelse av at jeg kom til å komme tilbake, dette har blitt mitt "hjem" i NZ. Jeg og Ida satt på med noen franskmenn til Rotorua, hvor festivalen var. Veiene her er ikke akkurat motorvei, og vi ble litt forsinket fordi vi måtte ut av bilen og rydde stein fra veien. Action i hverdagen!

Raggamuffin var fantastisk, strålende sol, MYE folk, herlig musikk, stemningen kan ikke beskrives. Sean Kingston på scena, kald øl i hånda, glade folk og sol, ah!! Shaggy var kjempeartig, han laget skikkelig show, og Lauryn Hill.. trenger jeg si noe?

Jeg og Ida sammen med franskmennene, herlige folk

Vi var litt sent ute, og alle hosteller var fulle, så vi ringte Ben og Jens, guttene fra "familien" min i Taupo. De har en van, og de kom til Rotorua og møtte oss så vi kunne sove i bilen. Var herlig å se dem igjen. Endel folk fra Flying Nun var på festivalen, og Peter kom og møtte oss også. FOR EN DAG.

Peter, Ben, jeg og Jens